arkiv
mai 2008
juni 2008
juli 2008
august 2008
nyeste
lindex av alle butikker..
vellykket dag
get carried away
midnight sewing
10 ting jeg ikke kan leve uten (holiday edition)
klimaprat
shopping!
happy birthday to me!
sommartider, hey hey
bla bla..
bloggere
Marykeds
Amanda Jäger
Christine
|
in my own words »
tirsdag, juli 08, 2008
when we were young •
 Det er ofte slik at jeg sitter å tenker på hvor lett livet var da man var liten. Alt du gjorde var å være liten og søt, og uansett hva du gjorde galt så plukket de deg opp og kysset deg som om du aldri hadde gjort noe. Du var alles yndling, og ingen kunne muligens ha noe imot deg fordi du ikke var i stand til å skape noen form for uvennskap. Men samtidig så kunne du ikke vente med å vokse opp, og du gjorde alt for at tiden gikk fortere. Hvorfor det egentlig? Av og til skulle jeg ønske jeg hadde tatt barndommen min mer med ro, for det er vel der jeg startet med min dagligdagse stressing over all slags ting. Alt fra skole til følelser gir meg hodepine. Jeg vet ikke hvorfor stresset oppstår engang, men det må vel være fordi jeg ikke stopper opp og tenker på at jeg utsetter meg selv for denne belastningen.. Jeg lar meg selv bli stresset av situasjoner som foregår i livet mitt, også muligens med enkeltpersoner som involverer seg i livet mitt. Ja, det er nemlig problemet mitt. Det har alltid vært viktig for meg hva andre tenker om meg og hva jeg kan gjøre for å glede en annen i livet mitt. Jeg lurer kanskje på om jeg setter av for lite tid til mine egne tanker i løpet av dagen. Det er nemlig om kvelden når jeg skal legge meg at alt av tanker dukker opp i hodet mitt. Dessuten føler jeg at jeg blir dratt av flere retninger til tider, noe som lager krøll i tankegangen min og skaper den fæleste hodepinen. Er vel sant hva legen sier; min dagligdagse spenningshodepine skyldes både stress og ømhet i nakken. Uff.. Er vel ingen som forstår meg uansett så jeg kan like godt slutte å skrive. Natta.
ord fra Mitra @ 01:19 |
|
tirsdag, juli 08, 2008
when we were young •
Det er ofte slik at jeg sitter å tenker på hvor lett livet var da man var liten. Alt du gjorde var å være liten og søt, og uansett hva du gjorde galt så plukket de deg opp og kysset deg som om du aldri hadde gjort noe. Du var alles yndling, og ingen kunne muligens ha noe imot deg fordi du ikke var i stand til å skape noen form for uvennskap. Men samtidig så kunne du ikke vente med å vokse opp, og du gjorde alt for at tiden gikk fortere. Hvorfor det egentlig? Av og til skulle jeg ønske jeg hadde tatt barndommen min mer med ro, for det er vel der jeg startet med min dagligdagse stressing over all slags ting. Alt fra skole til følelser gir meg hodepine. Jeg vet ikke hvorfor stresset oppstår engang, men det må vel være fordi jeg ikke stopper opp og tenker på at jeg utsetter meg selv for denne belastningen.. Jeg lar meg selv bli stresset av situasjoner som foregår i livet mitt, også muligens med enkeltpersoner som involverer seg i livet mitt. Ja, det er nemlig problemet mitt. Det har alltid vært viktig for meg hva andre tenker om meg og hva jeg kan gjøre for å glede en annen i livet mitt. Jeg lurer kanskje på om jeg setter av for lite tid til mine egne tanker i løpet av dagen. Det er nemlig om kvelden når jeg skal legge meg at alt av tanker dukker opp i hodet mitt. Dessuten føler jeg at jeg blir dratt av flere retninger til tider, noe som lager krøll i tankegangen min og skaper den fæleste hodepinen. Er vel sant hva legen sier; min dagligdagse spenningshodepine skyldes både stress og ømhet i nakken. Uff.. Er vel ingen som forstår meg uansett så jeg kan like godt slutte å skrive. Natta.
01:19
|
Det er ofte slik at jeg sitter å tenker på hvor lett livet var da man var liten. Alt du gjorde var å være liten og søt, og uansett hva du gjorde galt så plukket de deg opp og kysset deg som om du aldri hadde gjort noe. Du var alles yndling, og ingen kunne muligens ha noe imot deg fordi du ikke var i stand til å skape noen form for uvennskap. Men samtidig så kunne du ikke vente med å vokse opp, og du gjorde alt for at tiden gikk fortere. Hvorfor det egentlig? Av og til skulle jeg ønske jeg hadde tatt barndommen min mer med ro, for det er vel der jeg startet med min dagligdagse stressing over all slags ting. Alt fra skole til følelser gir meg hodepine. Jeg vet ikke hvorfor stresset oppstår engang, men det må vel være fordi jeg ikke stopper opp og tenker på at jeg utsetter meg selv for denne belastningen.. Jeg lar meg selv bli stresset av situasjoner som foregår i livet mitt, også muligens med enkeltpersoner som involverer seg i livet mitt. Ja, det er nemlig problemet mitt. Det har alltid vært viktig for meg hva andre tenker om meg og hva jeg kan gjøre for å glede en annen i livet mitt. Jeg lurer kanskje på om jeg setter av for lite tid til mine egne tanker i løpet av dagen. Det er nemlig om kvelden når jeg skal legge meg at alt av tanker dukker opp i hodet mitt. Dessuten føler jeg at jeg blir dratt av flere retninger til tider, noe som lager krøll i tankegangen min og skaper den fæleste hodepinen. Er vel sant hva legen sier; min dagligdagse spenningshodepine skyldes både stress og ømhet i nakken. Uff.. Er vel ingen som forstår meg uansett så jeg kan like godt slutte å skrive. Natta.